– Da jeg var liten var jeg som de fleste barn opptatt av berg- og dalbaner. Min interesse vedvarte også etter at jeg ble voksen. En dag slo det meg at jeg gjerne skulle hatt jobb som rutsjebanesjåfør, og sendte en mail til Tivli hvor jeg ba om jobb. Jeg fikk etter intervjurunder jobb på andre attraksjoner. Etter ett år fikk jeg prøve meg her i rutsjebanen, og nå har jeg vært her i fire år. Jeg strortrives, sier Nikolaj.
Rutsjebanen Tivoli er verdens tredje eldste rutsjebane, og en av fem baner i verden som fremdeles bruker sjåfør. Dagens bane ble satt opp i 1914, og er en ombygd variant av en rutsjebane fra midten av 1800-tallet.
– Rutsjebanen i Tivoli er en kulturskatt, og det er klart jeg er stolt over å kunne jobbe akkurat her.
Banen baserer seg på tygdekraft. Man dras opp til det høyeste punktet med stålwire, og deretter er det kun tyngdekraften som sørger for reisen ned igjen. Vognkassene, eller «boogiene» har egne hjul, og er ikke plassert på en lang rekke hjul slik man ser i de fleste rutsjebaner. Det gjør at man slenges litt ekstra til siden, og gjør turen til en ekstra morsom opplevelse. Hvis du liker den slags. Banen er bygd i tre, noe som gir den 720 meter lange turen et særpreg.
Tivoli er ekstra stolte over denne atraksjonen, og mye av grunnen er at den ivaretar gamle tradisjoner for rutsjebaner.
– Rutsjebaner som bruker maskinell kraft også ned igjen fra det høyeste punktet er etter min mening ikke skikkelig rutsjebaner. Det er tyngdekraften som gjelder, sier Nikolaj med et smil – vel vitende om at de fleste berg- og dalbaner som bygges i dag tar i bruk en kombinasjon av tyngdekraft og maskinell kraft.
Fra de høyeste punktet på 18 meter har man god utsikt over hele parken. Og en gang i blant får Nikolaj øye på noen av kollegaene som ser opp på han.
Rutsjebanen i Tivoli er gammel, og vedlikeholdingsarbeidet skjer hver eneste dag.
Mange små detaljer i et annlegg som dette. Her ser du vaieren som drar vognkassene opp til det høyeste punktet som er på 18 meter.
